Postadresse:
Kristen Muslimmisjon
Postboks 212
3571 Ål

Telefon: 911 50 344
Vipps: 89321
Bank: 8220.02.19720

Frikjennelsen av Asia Bibi blir stående

Publisert 02/02/2019

31. oktober i fjor ble Asia Bibi, en kristen pakistansk fembarnsmor, frikjent for blasfemi. Hun ble dømt til døden i 2010 for å ha fornærmet muslimenes profet Muhammed. Bibi har hele tiden benektet anklagene. Pakistansk høyesterett omgjorde dommen og har nå avvist et krav om en ny rettsrunde. Dermed blir dommen stående, melder den pakistanske avisen Dawn.

Dette er veldig gledelige nyheter. Vi hadde tro på at dette skulle bli utfallet, men en kan ikke være sikker, sier generalsekretær i Stefanusalliansen, til Dagen.

Døtrene hennes har fått innvilget asyl i Canada, men Bibi har foreløpig ikke kunnet følge etter dem. Det blir annerledes nå når høyesterett i Pakistan har opprettholdt dommen. Bibi skal være trygg der hun er, men hun befinner seg fortsatt i landet. Brown gir honnør til dommerne som har satt seg selv i fare ved å holde fast ved den første dommen.

Bibi selv har, ifølge en venninne, sagt: «Jeg er takknemlig til alle nå som det etter ni år er bekreftet at jeg er fri. Jeg skal klemme døtrene mine».

Saken mot Asia Bibi har ført til stor internasjonal oppmerksomhet rundt Pakistans strenge blasfemilov, som fører til automatisk dødsstraff dersom man blir dømt.

Kilde: Dagen 30. januar

Oppmuntrende fremdrift i Taliban-samtaler

Publisert 02/02/2019

NTB/avisen Dagen omtaler 30. januar USAs samtaler med representanter for Taliban (= islamsk fundamentalistisk bevegelse i Aghanistan) forrige uke. NATO-sjef Jens Stoltenberg synes fremdriften i samtalene med Taliban er «oppmuntrende». Det synet deler USAs fungerende forsvarsminister Patrick Shanahan.

– Taliban kommer ikke til å vinne på slagmarken, så de må sette seg ved forhandlingsbordet. Derfor er det vi ser nå, fremdriften og samtalene med Taliban, oppmuntrende, sa Stoltenberg. Han la til at det er for tidlg å spekulere i hvor mange soldater NATO vil beholde i Afghanistan.

– Vi vil ikke være der lenger enn nødvendig, men vi vil heller ikke dra før vi har en situasjon der vi kan trekke oss ut eller redusere antall soldater uten at målet for vår tilstedværelse – å forhindre at Afghanistan igjen blir en trygg havn for terrorister – settes i fare.

Stormens bok

Publisert 01/02/2019

Andakten for februar er skrevet av Eivind Flå

Jobs bok er fremfor noen andre bøker i Bibelen «Stormens bok». Det er boken om umulige omstendigheter og en helt uutholdelig livssituasjon. Her er det spørsmål fra dypet, med anfektelser og tvil. Midt i rikdom, menneskelig lykke og fremgang setter stormen inn i Jobs liv og ribber ham for alt. Han mister eiendom, helse, familie, venner og verdighet.

Etter anklagene fra Jobs såkalte venner, Jobs ti taler og Elihus visdomsord, tar Herren selv til orde. I Job 38,1 står det at Herren svarte Job ut av stormen. I stedet for å svare på Jobs mange spørsmål, begynner Den Allmektige å stille Job omkring 90 umulige spørsmål angående skapelsen, om de mange undere i naturen, om hav og himmel, om lys og mørke og om mektige dyr. Resultatet blir at Job blir stående med lukket munn.

Job får overhodet ikke svar på alle sine spørsmål, men han får svar likevel. Herren selv, og hans nærvær, blir svaret på Jobs rop og mange spørsmål. Og Job trekker en konklusjon i Job 42,2-3: «Jeg vet at du kan alt, og at ingen plan er umulig å gjennomføre for deg.»

Gud har en plan, og ingenting er umulig for ham. Uansett hvor kaotisk og irrasjonelt livet syntes for Job da ulykken inntraff, hadde Gud en plan med hans liv, og denne planen var uttrykk for hans kjærlighet. Ut fra den storm som rev ned de mange goder i Jobs liv, åpenbarte Herren en høyere plan med hans liv.

I stormen er det virkelig vanskelig å se Guds plan for livet. Bibelen slår likevel fast at Gud har en plan med vårt liv. Den lidende Job lærer oss noe om dette. Gud er historiens Gud, og Gud er på tronen i dag. Han har kontrollen, og han har en plan med nettopp ditt og mitt liv.

Ronald Boyd-MacMillan har sagt det så treffende: «Meningen med livet er ikke at vi lykkes, men at Gud lykkes.»

Hvordan Norge åpnet dørene for radikal islam

Publisert 31/01/2019

Ingen reagerte da muslimer i Norge begynte å organisere støttearbeid for hellig krig i Afghanistan, skriver redaksjonssjef Lars Akerhaug i Resett 31. januar.

Forsker Thomas Hegghammer, en av verdens ledende autoriteter på radikal islam, har i siste utgave av tidsskriftet Babylon en gjennomgang av jihadisme i Skandinavia. Altså voldelige islamister som støtter terror på tvers av landegrenser. For første gang avdekkes det at det allerede på 80-tallet, få år etter at de første muslimene kom til Norge, var radikale islamister som opererte på norsk jord.

Det er interessant å merke seg at Hegghammer ikke nevner noen sanksjoner mot de radikale islamistene på norsk jord. De eneste det ble reagert overfor var Rød Ungdom, som markerte seg med pengeinnsamling til jihad, hellig krig.

I Hegghammers fremstilling er det sentralt at den verdensomspennende bevegelsen Det muslimske brorskap ivret etter å fremme kontakt mellom norske og skandinaviske muslimer og jihadkrigerne i Afghanistan. Her trekker Hegghammer spesielt frem Rabitamoskeen i Oslo, som alltid har vært dominert av sympatisører med Brorskapet, noe som også fremgår av Kari Vogts bok «Islam på norsk«.

Han avdekker også at det sannsynligvis var aktivitet knyttet til islamistbevegelsen i Algerie, som etter hvert kastet seg inn i en blodig borgerkrig på 90-tallet. Dette skriver jeg også om i min bok «Norsk jihad«, understreker Akerhaug.

Det er farlig å moralisere over hva man skulle og burde ha skjønt, men det er interessant å merke seg hvor lang tid det tok før man oppfattet trusselen. I Politiets Sikkerhetstjenestes åpne trusselvurderinger er det først på slutten av 2000-tallet at man slår fast at radikale islamistmiljøer er en trussel mot Norge.

Det var det gryende ungdomsmiljøet på det sentrale Østlandet som skapte bekymring. Og fortsatt skulle det gå mange år før politikere og mediene oppfattet alvoret. Jonas Gahr Støre sa det slik i 2009: «Radikal islam er ikke noe problem i Norge».

Kristendommens og islams historie i Afrika

Publisert 28/01/2019

I Åpne Dørers blad for januar 2019 er det en oversikt over kristendommens og islams historie i Afrika. Her nevnes det at det kristne budskapet nådde det nordlige Afrika allerede i de første tiårene etter Kristus. Evangelisten Markus ble biskop for kirken i Alexandra. Den etiopiske hoffmannen (Apg 8) kom trolig fra Nubia, en del av dagens Sudan og Egypt.

Kirken fikk stor utbredelse i Kartago-regionen (Tunisia). Berberne i det nordlige Afrika ble et kristent folk. Fra Egypt dro misjonærer sørover. Nubia ble et kristent kongedømme, og i år 333 ble kristendommen Etiopias nasjonale religion. Etter at keiser Konstantin gjorde kristendommen til statsreligion, ble kirken i Nord-Afrika svakere.

Fra ca. 700 e.Kr. erobret arabiske muslimer i tur og orden områder i det nordlige Afrika, fra Egypt til Maghreb i vest og mot sør til Sudan. Kristne fikk dhimmi-status (annenrangs borgere), også der de fortsatt var i flertall som i Egypt. Men kristne i Nubia sto imot, og der besto det kristne kongedømmet i flere hundre år. Den koptiske kirke i Egypt og Etiopia er noen av verdens eldste kirker.

Kristen misjon fulgte kolonimaktene fra ca. 1500 e.Kr, både evangelisk og katolsk, men fremfor alt var det afrikanere selv som brakte evangeliet til sine landsmenn og andre etniske grupper. I vår tid er kristendommen majoritetsreligion i landene sør for Sahara, mens islam dominerer i Nord-Afrika. I 2002 var rundt 40 prosent av Afrikas befolkning kristne, mens 45 prosent var muslimer. Bare i Togo er tradisjonell afrikansk religion flertallets religion.

Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) fattet i 1989 Abuja-erklæringen. Målet er at alle muslimer i Afrika skal forenes i «Islam in Africa Organisation» (IAO). Barn og unge skal læres opp i islamske ideer gjennom utdannelse. Det samme gjelder kvinner. Det oppmuntres til at alle muslimer skal bruke arabisk språk, og muslimer må arbeide for handel og økonomiske relasjoner med muslimer andre steder i verden. Muslimer må videre kjempe for innføring av sharia. Til sist er målet at Afrika skal bli verdens første muslimske kontinent.

I flere land i Sahel-beltet pågår det en intens kamp om religiøs innflytelse. Både Saudi-Arabia og Iran er pådrivere for islamisering, og forfølgelsen av kristne øker.