Postadresse:
Kristen Muslimmisjon
Postboks 8080
4675 Kristiansand

Telefon: 938 52 567
Vipps: 89321
Bank: 8220.02.19720

Færre til moskéen etter terror

Publisert 06/02/2020

Besøket i Al-Noor-moskeen i Bærum har gått ned i kjølvannet av terrorangrepet i sommer. Mange er fortsatt redde, sier en talsmann for moskeen.

Nedgangen skyldes frykten. Man trodde aldri dette ville skje i Bærum og Norge. Her har man frihet til å utøve sin religion, og så får man en slik hendelse. Det er skremmende. sier kommunikasjonsansvarlig Waheed Ahmed ved Al-Noor islamic Centre til NRK.

Kilde: NTB/Dagen 6.2.

Sidestiller høyre-ekstremister og ekstreme islamister

Publisert 05/02/2020

Det vurderes som like sannsynlig at en terrorhandling vil utføres av høyreekstremister som av ekstreme islamister, fastslår PST i trusselvurderingen for 2020.

Trusselen fra høyreekstremisme i Norge utviklet seg i negativ retning i løpet av 2019, og har foreløpig resultert i ett terrorangrep, slår Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) fast i sin åpne trusselvurdering.

Det lave omfanget av radikalisering til ekstrem islamisme i Norge forventes å vedvare i 2020, heter det videre. PST peker også på at antall ekstreme islamistiske terrorangrep mot Vesten har gått dramatisk ned sammenlignet med 2017.

Stadig mer av trusselaktiviteten foregår digitalt. Dette er en utvikling som påvirker trusselbildet på alle PSTs ansvarsområder, slås det fast.

Kilde: NTB/Dagen 5.2.

Forfølgelse av kristne og andre minoriteter i Iran

Publisert 03/02/2020

Avisen Dagen omtaler i et oppslag 3.2. en ung kristen aktivist i Iran, Fatemeh Maria Mohammadi (21). For tre uker siden ble hun arrestert i forbindelse med en demonstrasjon i Teheran mot Irans nedskyting av et ukrainsk passasjerfly.

Ingen vet hvor hun oppholder seg, og familien er svært urolig for henne. Hun har tidligere sonet seks måneder i fengsel pga. sitt kristne engasjement. Og før jul ble hun utvist fra universitetet sitt i Teheran, rett før hun skulle avlegge en eksamen i engelsk.

I en fersk Iran-rapport dokumenteres grove brudd på trosfriheten, både for kristne og andre religiøse minoriteter i landet. Rapporten viser også at det iranske regimet taler med to tunger. Samtidig som regimet forsikrer at kristne har trosfrihet, blir kristen tro offentlig kritisert, og det argumenteres for at konvertitter bør dømmes til døden.

Assyriske og armenske kristne er offisielt godkjent og har egne kirkebygg. Kristne med muslimsk bakgrunn må derimot som oftest møtes i uregistrerte kirker. Disse blir overvåket og ofte utsatt for politiraid og arrestasjoner, heter det i rapporten.

Ifølge konservative anslag er det i dag mellom 500.000 og 800.000 kristne i Iran. Etniske assyriske og armenske kristne utgjør omtrent 250.00 av disse. Resten er kristne som har konvertert fra islam.

På tross av forfølgelse og motstand fortsetter veksten i det som ifølge The Christian Post er verdens raskest voksende kirke. Det som skjer, er enestående, sier Kiri Kankhwende fra Christian Solidarity Worldwide. Veksten forklares med fellesskapet og evangeliets overbevisende kraft.

Vi har vårt hjemland i himmelen (Fil 3,20)

Publisert 01/02/2020

Andakten for februar er skrevet av Arne Jørgensen 

«Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser» (Fil 3,20)

Som borger av denne verden er det ikke likegyldig hvilket land en kommer fra, heller ikke hvilke land en skal reise til. Her gjelder ulike lover både når det gjelder utreise fra sitt eget land og innreise til et annet. Hvor lenge en kan være borte fra sitt eget land uten å miste sine rettigheter som borger, og hvor lenge en kan oppholde seg i et fremmed land før en blir kastet ut.

De fleste som bor i Norge, har Norge som sitt hjemland. Selv er jeg borger av staten Norge, betaler skatt til staten Norge, har venner og familie her. Bor på et lite stykke av dette landet som jeg kaller hjem. Men dette er ikke mitt egentlige hjemland. Vi som tror på Jesus Kristus, må minne hverandre på at livet vi lever her i landet, ikke er vårt egentlige hjemland.

Sangen på nr. 180 i sangboken minner oss kristne på at vi er på reise i et fremmed land selv om vi kaller landet vårt. «Jeg er på reise her og det i fremmed land, Mitt hjem er langt herfra, ved himlens gylne strand. Et sendebud jeg er ifra Guds rike der, I Kongens ærende jeg går». Det har vært en stor trøst for kristne gjennom alle tider å se lenger frem enn livet her på jord.

Filipperbrevet sitt gjennomgående tema er glede. Særlig den gleden det er å tjene Jesus. Dette kan virke merkelig, for brevet er skrevet fra et fengsel. Men midt i dette som kunne oppleves som en stor hindring med mange vanskeligheter og mye vondt, så Paulus lenger frem og fikk nåde til å skrive dette brevet som har vært – og fortsatt vil være – til stor velsignelse for kristne over hele verden.

Bibelen er full av ord til trøst og håp for vandringen vår her på jord. Men livet vi lever her i det «fremmede landet», er likevel ikke problemfritt. En kristen vil aldri føle seg helt hjemme i dette landet, og mange lider fordi de tror på Jesus Kristus.

Paulus led vondt, men han satset alt på Jesus Kristus for å nå frem til oppstandelsen fra de døde (Fil 3,11). Den som tror på Jesus Kristus vil alltid ha det beste igjen. «Og jeg jager mot målet, til den seiersprisen som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus» (Fil 3,14). Det blir litt av en dag når vi har kommet til vårt egentlige hjemland og sammen med folk fra alle verdens riker stemmer i den nye sangen.

«Salige er de som vasker sine kapper, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i byen» (Åp 22,14).

Forbud mot burka og nikab i Arendal kommune

Publisert 31/01/2020

Det blir forbudt for ansatte i Arendal kommune å bruke heldekkende ansiktsplagg, som burka og nikab, på jobb, skriver Human Rights Service (HRS) 30. januar. Det har bystyret bestemt med 21 mot 18 stemmer. Debatten ble lang, selv om de fleste mente at det er viktig å kunne se hverandres ansikter. Men det var uenighet om hvorvidt det var nødvendig med et slikt forbud som «gjelder så få».

At vi i Norge i det hele tatt skal akseptere ansiktstildekking i det offentlige rom, er og forblir en gåte, mener Rita Karlsen i HRS. Det er ingenting som tilsier det, verken når det gjelder åpenhet, fellesskap, menneskerettigheter (ikke minst kvinners frihet), av sikkerhetsmessige grunner eller under dekke av såkalt religionsfrihet. Ansiktstildekking er mot alle de verdier vårt land er tuftet på, hevder Karlsen.

Hvis noen skulle klare å overbevise om at slik tildekking må tillates innenfor religionsfriheten, må vi ta en ny runde med denne friheten, skriver hun. For det er åpenbart noen som ikke klarer å forvalte en slik frihet til annet enn egoisme.