Postadresse:
Kristen Muslimmisjon
Postboks 212
3571 Ål

Telefon: 911 50 344
Vipps: 89321
Bank: 8220.02.19720

Mange muslimer blir kristne gjennom Livets Ord i Sverige

Publisert 04/08/2018

Det ble etablert en flyktningbibelskole i 2016 som et resultat av at muslimske flyktninger kom til tro gjennom arbeidet til Livets Ord i Uppsala, skriver avisen Dagen i et stort oppslag 4. august. Til denne bibelskolen kommer folk med tilhørighet til ulike religioner for å treffe likesinnede, innta et godt måltid mat og lære om Jesus. De kommer fra land som Afghanistan, Iran, Irak, Syria, Algerie og Sudan.

En smilende ung mann fra Afghanistan har gått på bibelskolen i nesten to år. Han har persisk som morsmål, men forteller på godt forståelig svensk at Jesus «har gjort ham til et annet menneske». Han har muslimsk bakgrunn, men oppfattet seg selv som ateist  før han kom til Sverige. I dag er han døpt og aktiv i menigheten. På bibelskolen hjelper han til med oversettelse til persisk.

70 prosent av dem som blir døpt i Livets Ord i Uppsala er tidligere muslimer, ifølge hovedpastor Joakim Lundquist. En viktig grunn til det er flyktningbibelskolen og omvendte muslimer som må fortelle om sin tro. Pastoreren har også tidligere arbeidet blant muslimer. Når han spør tidligere muslimer hvorfor de de ble tiltrukket av den kristne tro, er det mange som trekker frem at de er skuffet og desillusjonerte etter massiv voldsbruk i islams navn.

På spørsmålet om hvordan en kan vite at en tidligere muslim har konvertert til kristendommen, svarer pastoren at det egentlig ikke er så vanskelig, for det hjertet er fullt av, taler munnen. Når slike konvertitter blir bedt om å fortelle om sitt forhold til Jesus, blir det veldig tydelig at troen har blitt en realitet i deres liv.

Nå er heldekkende ansiktsplagg forbudt i skole-Norge

Publisert 03/08/2018

I begynnelsen av juni ble regjeringens forslag om å innføre forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssituasjoner vedtatt i Stortinget. Forbudet gjelder fra barnehager til høgskoler og universitet, og både elever, studenter og ansatte i privat og offentlig sektor. Det gjelder likevel ikke i pauser, friminutt eller på personalmøter, skriver avisen Dagen 3. august.

Regjeringen mener at man må kunne se ansiktet på hverandre for å kunne kommunisere godt og samhandle, sier Sveinung Rotevatn, statssekretær i Justisdepartementet. Det er flere som reagerer negativt på den nye loven, og mener at den stenger ute en gruppe mennesker fra høyere utdanning.

Åshild Bruun-Gundersen, stortingsrepresentant for Frp og saksordfører for lovforslaget undrer seg over at noen kjemper for retten til å bære ansiktsdekkende plagg i det norske samfunnet. Hun understreker at brudd på loven vil bli møtt med sanksjoner.

Samtidig som Norge innfører forbud mot ansiktsdekkende plagg i utdannelsessektoren, innfører Danmark et generelt forbud mot slike plagg i det offentlige rom. Overtredelse vil medføre en bot på 1000 danske kroner.

Håpets melodi

Publisert 01/08/2018

Andakten for august er skrevet av Peder Almedal 

Eg har hatt stor glede av å sjå den svenske songevangelisten Donald Bergagård på TV. Han hadde tidlegare ein programserie som han kalla Hoppets Melodi. Er det noko vi treng å oppmuntre kvarandre med, så er det dette. Vi må setje mot i kvarandre med å minne om håpet! Det finst nemleg eit ord som kan hjelpe! Både i dagleglivet sine mangfoldige utfordringar, i sjukdom og i alle andre problem vi kan nemne. Gud har talt. Og gjennom det han har sagt og gjort, kan vi ha eit godt håp om seier i livet og seier i døden saman med han! Håpet gir oss mot i kvardagsliv og teneste.

Det kristne håpet skil seg frå alt anna vi kallar håp i denne verda. Det levande håpet (1. Pet 1,3-5) er berre for dei som trur på Jesus. Dei som ikkje er kristne, eig ikkje dette håpet som vi talar om nå. Og vi ønskjer vel ikkje at dei ikkje skal vite om det – at dei skal leve i eit bedrag?

Romarbrevet kan oppsummerast med orda frå 15,13: «Må så Gud som gjev vona, fylla dykk med glede og fred i trua, så de kan vere rike på von ved Den Heilage Andes kraft».

Verken jøden (Rom 1) eller heidningen/ikkje-jøden (Rom 2) kunne bli rettferdig for Gud i seg sjølv. Nei, det finst ingen rettferdig, ingen som søkjer Gud. Men evangeliet er at vi blir rettferdiggjort ufortent av hans nåde ved utløysinga i Kristus Jesus. (Rom 3,24). Sameleis er det når det gjeld helginga (Rom 6-8). Det gode som eg vil, det gjer eg ikkje. Men det vonde som eg ikkje vil, det gjer eg. Då gir det nytt håp å lytte til Rom 8 der Gud forkynner at «det som var umogleg for lova, fordi ho var maktlaus på grunn av kjøtet, det gjorde Gud». Vi vil så gjerne prestere, men Gud seier at håpet ligg i det ufortente verket på Golgata.

Det kristne håpet er ikkje minst retta mot noko som skal skje ein gong i framtida. Den kristne ber difor på ein djup lengt og eit inderleg ønskje om å nå dette store. Måtte det fylle oss med iver etter å kome dit, iver etter å få andre med oss og ei useieleg takk for håpet.

«Det eneste håp det er at nåden gjelder, at det er Kristi frelsesverk som teller».

Lanserer muslimsk-kristen andaktsbok

Publisert 31/07/2018

Prest Sunniva Gylver og muslim Bushra Ishaq har sammen skrevet boken «Tro på tvers». Den ble gitt ut på Vårt Lands forlag i helgen. De ønsker med boken å bidra til å styrke samtalene om mangfold og trosidentitet, uten å skape distanse eller gjøre det på bekostning av andre.

– Om kristne les Bushra sine andakter, og muslimar mine, vil dei antakeleg kjenne seg igjen i mykje. Eg trur dette kan vere med på å gjere trua rikare, og folk positivt nysgjerrige på andre grupper enn si eiga.

Å snakke sammen om tro, med ulik tros- og tradisjonsbakgrunn, har ført til større innbyrdes forståelse mellom de to forfatterne. Gylver understreker at det er den kristne tro som er sann for henne. Hun mener ikke kirkens sannhet blir mindre sann av å stå ved siden av en annen sannhet. Slik er jo virkeligheten, sier hun.

Gudsbildet i islam og kristendom er både likt og ulikt, ifølge Gylver. Hun går ikke i dialog for å omvende folk, men for å vitne, dele tro, bli klokere, redusere stigma og fordommer begge veier. Med boken ønsker de å bryte ned fordommer knyttet til islam og kristendom. Gylver ønsker å være en tydelig kristen stemme og samtidig åpen for dialog.

Bushra Ishaq sier til Dagen at det ikke er noen andaktstradisjon i islam. Hun presiserer at hun ikke ønsker å forkynne med denne boken, men å motivere til refleksjon. «Vi må stå saman, men vere tydlige på kvar vår trustradisjon», sier Ishaq.

Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband er skeptisk til en slik andaktsbok fordi forskjellene mellom kristendom og islam er større enn likhetene. Han tror en slik bok kan føre til bagatellisering av viktige religiøse forskjeller, i verste fall som et forsøk på religionsblanding.

Ottosen tviler ikke på at intensjonene er gode, men mener det hadde vært bedre å gi ut en dialogbok med klargjøring av likheter og forskjeller mellom kristendom og islam. Han poengterer at det er viktig som kristen å snakke respektfullt om muslimer og lytte til dem.

Kilde: Dagen 31. juli

Holdninger til islam

Publisert 31/07/2018

Vi viser til forrige oppslag om «Store forskjeller i holdninger til muslimer». Avisen Dagen har spurt nordmenn på gaten om de har muslimske venner og hvilke holdninger de har til islam.

Fire navngitte personer i Dagen har alle muslimske venner. To av dem er klart uenige i livssynet til islam, men om islams kvinnesyn er undertrykkende, har de delte meninger om. De er åpne for å la mennesker praktisere sin tro, men religionen bør ikke begrense menneskers livsutfoldelse.

Grunntanken i religionen er god, mener en annen, men «man må være forsiktig med de som bruker det til å fremme egne mål». Den fjerde personen mener ikke islam er undertrykkende. Hun sier at det skrives mye feil i media.

Kilde: Dagen 30. juli.