Postadresse:
Kristen Muslimmisjon
Postboks 212
3571 Ål

Telefon: 911 50 344
Vipps: 89321
Bank: 8220.02.19720

Islam har ingen rett til likebehandling i Norge

Publisert 08/02/2018

Journalist Einar Kr. Holtet siterer i et innlegg i avisen Dagen 7.2. statsråd Iselin Nybø (V), som har uttalt at «Staten skal ikke tilgodese én religion». Ifølge Holtet ligger det  åpenbart i kortene at Muhammeds lære heretter skal sidestilles med den kristne religion her i landet.

Holtet minner om hvordan kristne blir behandlet i for eksempel Pakistan der han selv har bodd. De uhyrligheter som kristne utsettes for i dag i muslimske samfunn har knapt nyhetens interesse, men bekrefter ifølge journalisten islams ideologiske og voldelige natur. Likevel skal denne ideologien få politisk rett til likebehandling i det norske samfunnet, noe Holtet stiller seg uforstående til.

Han trekker frem noen uttalelser av den tyske historikeren og Koran-eksperten Gerd-Rüdiger Puin som har ledet et oppsiktsvekkende arbeid i Jemen, hvor han har undersøkt og restaurert verdens eldste kjente Koran-manuskripter. I en artikkel i 1999 i Atlantic Monthly sier Puin: «Min ide er at Koranen er en slags coctail av tekster som ikke i det hele tatt ble forstått på Muhammeds tid. Mange av dem kan være ett hundre år eller eldre enn islam selv.

Også innenfor islamsk tradisjon er det et veldig tilfang av motstridende informasjon, inkludert et betydelig kristent innslag….Koranen påberoper seg klarhet (mubeen), men hvis man studerer materialet vil man finne at hver femte setning eller så, simpelt hen ikke «make sense».

«Hvis islam kan kalles en religion og ikke overveiende er en aggressiv og farlig ideologi med verdensherredømme som mål, må denne diskusjonen tas opp, også i Norge! I mellomtiden skal man være ytterst varsom med politisk likestilling av religioner», mener Einar Kr. Holtet.

Tror for godt om islam

Publisert 07/02/2018

Iraneren Shahram Barati leder «International Human Rights for Christians», som gjør alt for å hindre at konvertitter returneres til en usikker og farlig fremtid. I 2017 bidro den til at over 100 konvertitter fikk bli, de fleste i Europa og Asia.

Barati opprøres ved å høre om iranske kristne som sendes tilbake med beskjed fra UDI om å ikke si noe om sin tro. «Da forstår man ikke kjernen i det kristne budskapet», sier ingeniøren, evangelisten og pastoren, som selv måtte flykte på grunn av trusler mot seg og familien – nettopp fordi han fulgte Bibelens ord og evangeliserte åpent på Irans gater.

Pastoren gleder seg over at radikal islam har klart det som religionsfriheten i Iran ikke maktet, nemlig å utløse vekkelse. «Hvis dagens statsform forblir, vil Iran bli et kristent land til slutt. Så forhatt er prestestyret og så raskt spres evangeliet», sier han.

Barati er svært opptatt av å få frem de store forskjellene mellom muslims og kristen tro. Derfor har han utviklet et kurs om temaet. Kristne som leser lite i Bibelen har lett for å bli lurt til å tro at Bibelens Gud og Koranens Allah er den samme, mener han. Og fordi nordmenn ikke kjenner innholdet i Koranen tror de for godt om islam.

Barati elsker muslimer, men ikke islam. Han mener islam er en farlig religion som oppfordrer til vold, krig og ensretting. I Norge krever muslimer å få bygge moskeer, men hvor i den arabiske verden får kristne bygge kirker? spør han.

På spørsmål om hvordan kristne bør møte muslimer, svarer han: «Snakk med muslimer på tomannshånd, etter som mange muslimer er redd for hva med-muslimer vil tro om dem. Inviter dem hjem eller på kafé».

Kilde: Dagen 7.2.

Feiret messe i syriske Deir al-Zor

Publisert 06/02/2018

For første gang på seks år kunne en gruppe kristne lørdag feire messe i en ødelagt kirke i den syriske byen Deir al-Zor. Gulvet i kirken var dekket av steiner, piggtråd og rester av raketter. Solen skinte gjennom utblåste vinduer da den syrisk-ortodokse patriarken Ignatius Afram II ledet menigheten i messen. Også imamer deltok i lørdagens gudstjeneste. Den østre delen av Deir al-Zor ble gjenerobret fra terrorbevegelsen IS i november. Sakte, men sikkert har innbyggerne begynt å vende tilbake til den krigsherjede byen.

Kilde: NTB/Dagen 5.2.

Tyrkia har erklært jihad

Publisert 04/02/2018

Parlamentspresident Ismail Kahraman har kalt den tyrkiske offensiven mot den kurdisk YPG-militsen i det nordøstlige Syria for «jihad», som betyr hellig krig. «Uten jihad vil vi ikke klare å stå på beina, det vil ikke bli noen fremgang», sa han ifølge den tyrkiske avisen Cumhuriyet og CNN i Tyrkia. Jihad er et arabisk ord som kan bety «å streve etter noe», men også hellig krig etter den muslimske tradisjonen.

Tyrkia mener at den kurdiske militsen som kontrollerer deler av det nordøstlige Syria truer deres nasjonale sikkerhet. Landet anser den kurdisk-syriske YGP-militsen som en terrororganisasjon. USA har på sin side alliert seg med YGP i kampen mot «Islamsk Stat» i Syria.

Siri Neset ved Chr. Michelsens institutt i Bergen sier at historisk har ikke religion vært en del av denne konflikten, det har dreid seg om etnisitet og identitet. Mange kurdere er jo også sterkt religiøse og konservative muslimer. Neset sier at denne retorikken er noe nytt. Hun har ikke hørt president Erdogan fremstille dette som en religionskrig eller en jihad, han har brukt en mer nasjonalistisk retorikk.

Neset viser til at opphavet for konflikten med kurderne er den tyrkiske frykten for at staten skal splittes opp. Hun mener at Erdogan bruker religiøse slagord for å appellere til kjernevelgerne, den lavere middelklassen og fattige. Alt synes å dreie seg om presidentvalget neste år, sier hun.

Kilde: Dagen 3. februar

Pågrepet for hijab-protest i Iran

Publisert 03/02/2018

Protestene mot hijaben i Teheran øker. Fredag ble 29 kvinner pågrepet for å ha vist seg offentlig uten hodeplagg. Statsadvokat Mohammed  Jafar Montazeri har beskrevet protestene som «trivielle» og «barnslige». Han har også antydet at det er utlendinger som står bak dem. Kvinnene er anklaget for ordensforstyrrelser og er henvist til statsadvokaten. Landets kleskode, som tilsier at alle kvinner må dekke til håret og kroppen når de skal ut på offentlig sted, kom med den islamske revolusjonen i 1979.

Kilde: NTB/Dagen 3. februar