Postadresse:
Kristen Muslimmisjon
Postboks 212
3571 Ål

Telefon: 938 52 567
Vipps: 89321
Bank: 8220.02.19720

Imam til kristne: Vi står sammen

Publisert 24/05/2019

Mandag kveld var St. Paul katolske kirke i Bergen nesten fullsatt da menigheten feiret rekviemmesse til minne om de døde etter terrorangrepet mot flere kirker på Sri Lanka 1. påskedag. Over 250 personer ble drept i en rekke angrep, flere mot katolske kirker.

Sokneprest Dom Alois Brodersen åpnet messen med å snakke om terrorhandlingen. «Dagen da kristne feiret Jesu oppstandelse ble brått gjort om til en sorgens og skrekkens dag. Det var de katolske kirkene som var fylt av kristne, dermed var det her gjerningsmennene slo til. Men de kunne bare ramme kroppene, de dødes sjeler ble tatt imot i himmelen. De ble martyrer», sa soknepresten til de oppmøtte.

Så siterte han Jesus fra Bergprekenen: «Salige er de som blir forfulgt for evangeliets skyld.» Brodersen sa at forsoning er kirken og enhver kristens kall. Han var også glad for at flere religioner var representert i kirken mandag kveld. «Det vil føre til forsoning, og vi kan bekjempe frykten for de andre», sa soknepresten.

På tredje rad satt Mohamed Azeem, assisterende imam fra Bergen Moské. Han hadde blitt invitert blant flere andre til å komme med en hilsen under minnemarkeringen etter messen. Imamen mener det ikke er noen forskjell på terroren som rammet muslimer på New Zealand og den som rammet de kristne i Sri Lanka. «De er uskyldige alle sammen. Nå står vi sammen og viser solidaritet og kjærlighet.»

«Når jeg leser Koranen, så ser jeg at det ikke er noen profeter mellom Jesus og Muhammed. De er så nærme hverandre. Koranen nevner Jesus mer enn 35 ganger. Han er veldig viktig for meg og min tro. Jeg kunne jo ikke vært muslim hvis jeg ikke trodde på Jesus. Jeg skjønner ikke hvordan en muslim kan drepe folk som tror på Jesus», sa Azeem.

Purrer på koranskole-vedtak

Publisert 22/05/2019

Jan Bøhler viste under spørretimen på Stortinget onsdag til et ett år gammelt vedtak der regjeringen blir bedt om å «gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte».

Spørsmålet ble rettet til barne- og likestillingsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF). «Koranskole, søndagsskole og annen trosopplæring i trossamfunn er ikke etter gjeldende lovgiving underlagt offentlig tilsyn, sånn som godkjente skoler etter friskoleloven er», svarte Ropstad. Å drive koranskoler ikke er en oppgave som er gitt av det offentlige og at de heller ikke trenger godkjenning for å drives.

Statsråden mener koranskoler er en «frivillig aktivitet for barn og unge i regi av frivillige organisasjoner».Han peker på at tilskudd til trossamfunn utenfor Den norske kirke er lovfestet, og at det derfor må til en lovendring for å kunne sette vedtaket om koranskoler i kraft.

«Dette angår ikke tros- og religionsfrihet som Ropstad viste til, men viktige spørsmål som hvorvidt noen barn skal vokse opp i miljøer med manglende integrering og utbredt sosial kontroll», sier Bøhler til Dagen 22.5. Han mener det er viktig at gutter og jenter ikke adskilles fra de er små, at opplæringen foregår på norsk, at man ikke er tvunget til å gå med hijab eller opplæres i ekstreme holdninger.

Fra bedehus til moske

Publisert 20/05/2019

Professor emeritus, Bernt T. Oftestad, begrunner i en kronikk i Dagen 20.5. hvorfor han ikke mener at bedehuset Seiersten i Østfold burde vært solgt til muslimer.

Oftestad skriver i et sentralt avsnitt i kronikken følgende:

Mennesket har frihet også til å avvise frelsen i Kristus…Det kan forbli i ikke-kristne religioner som buddhisme og hinduisme og stenge av for evangeliet. Islam kommer her i en egen stilling fordi denne religionen eksplisitt anser åpenbaringen i Kristus ikke bare som utilstrekkelig, men falsk. Gud har ingen Sønn, vitner islam mot den kristne kirken. Jesus er bare en profet. Læren om den treenige Gud forkastes. Men islam er et falskt svar på menneskets søken etter sannheten.

Det falske svaret formidles og underbygges i moskeen. Moskeen er selve den konkrete manifestasjon av bekjennelsen mot det kristne frelsesbudskap. Kristne vil ikke hindre muslimer i å ha sine moskeer. Men vi vil ikke positivt bidra til at de sikrer, bevarer og oppbygges i sin usannhet. Derfor stiller vi oss imot at bedehus (eller kirker) blir moskeer.»

Vi viser til våre oppslag om samme sak 26.4, 30.4 og 6.5.

Kun en av ti dansker positiv til muslimske svigerbarn

Publisert 16/05/2019

En ny måling, som analyseinstituttet YouGov har gjort for Kristeligt Dagblad i Danmark, viser at ekteskap på tvers av religioner ikke er svigerforeldres drøm. Nesten halvparten, 47 prosent, av de spurte med etnisk dansk eller annen vestlig bakgrunn sier de ville reagert negativt eller meget negativt hvis deres datter skulle gifte seg med en muslimsk mann. Tilsvarende ville 38 prosent stilt seg negativt eller meget negativt til en muslimsk svigerdatter. Kun hver tiende ville vært positiv stemt overfor en muslimsk svigerdatter eller -sønn, skriver Human Rights Service (HRS)15.5.

Kristina Aamand, som har dansk mor og palestinsk far, har skrevet bøker om kjærlighetsforhold mellom det som kalles nydansker og etniske dansker. I den forbindelse har hun snakket med en rekke blandede par og deres foreldre, og ifølge henne har etnisk danske foreldre ofte fastlåste forestillinger om hvilket liv deres barn vil få med en muslim.

Muslimske kvinner har ifølge tolkningstradisjonene av Koranen ikke anledning å gifte seg med ikke-muslimer. Derfor krever mange muslimer at ikke-muslimske menn må konvertere til islam før de aksepterer noe ekteskap. Muslimske menn kan derimot ekte kvinner fra «bokfolket» (kristne og jøder). «Forklaringen» synes å være at barna automatisk får fars religion, altså muslimske barn.

Jens Peter Frølund Thomsen, lektor i statsvitenskap ved Aarhus Universitet, mener at den klassiske indikatoren på at forskjellige grupper integreres, er giftermål på tvers av gruppene. «Og her er utviklingen blant innvandrergrupper i alle vestlige land svært langsom. Afghanere gifter seg med afghanere, tyrkere med tyrkere, for valget av ekteskapspartner er en måte å opprettholde minoriteten på og å bevare særpreget», sier Frølund Thomsen. Han mener det tar tid å bryte dette ekteskapsmønsteret.

Ifølge Rita Karlsen i HRS blir det meningsløst å snakke generelt om dette, da ulike innvandrergrupper opptrer helt ulikt når det kommer til ekteskap. Her står islam i en særstilling, også fordi både antallet og andelen muslimer i Europa øker så kraftig. «For muslimer synes ekteskapsmønsteret fastlåst – og det i generasjoner. Ikke minst handler det om muslimske (kanskje importerte) ledere som omfavner og forkynner «den muslimske identiteten» – og denne står foran en nasjonal identitet», mener Karlsen.

Coca-Cola frir til norske muslimer

Publisert 14/05/2019

Coca-Cola-logoen vil de kommende ukene bli markedsført omgitt av islams mest kjente symbol: en halvmåne. Anledningen er den muslimske fastemåneden ramadan som varer fra 5. mai til 4. juni, skriver avisen Dagen 14. mai.

Markedssjef i Coca-Cola Company i Norge, Johanna Kosanovic, skriver i en pressemelding at «nå vil vi feire Ramadan sammen med norske muslimer. «Kampanjen bygger på våre kjerneverdier fellesskap, glede og det å dele gode øyeblikk, sier markedssjefen i en ­pressemelding. På denne måten ønsker man å «ta standpunkt for mangfold og kulturell inkludering.»

Noen oppfatter dette initiativet fra Coca-Cola som et forsøk på å tilpasse seg det muslimske mindretallet i Norge. Det blir også betegnet som tøft fordi det kan vekke negative assosiasjoner hos noen.

Hege Storhaug i Human Rights Service mener at Coca-Cola «hiver seg på islamiserings-toget». Hun konstaterer at brusen er populær i muslimske land. «At produktet stammer fra hatobjektet USA, er ikke så nøye. Colaen glir ned på høykant året rundt. Dette har Coca-Cola som selskap notert seg. Derfor retter de nå reklamen mot muslimer i Norge», skriver hun.

Shoaib Sultan ved Antirasistisk senter synes i motsetning til Storhaug det er fint at Coca-Cola vil inkludere muslimer med kampanjen. «Det er bra at de viser et positivt bilde av hva ramadan handler om. På den andre siden vil jeg advare sterkt mot å drikke mye cola ved inngangen til og utgaven av fasten. Det er koffeinholdig drikke som ikke er gunstig for kroppen når man faster», sier Sultan til Dagen.