Postadresse:
Kristen Muslimmisjon
Postboks 8080
4675 Kristiansand

Telefon: 938 52 567
Vipps: 89321
Bank: 8220.02.19720

Høyt press under ramadan

Publisert 04/04/2020

Så lenge hun kan huske, har «Sofi» (23) tatt del i ramadan – i håp om å oppnå favør hos Allah. Helt til hun fikk oppleve at hennes rettferdighet er i Kristus, av nåde alene, ved tro. Hun forteller: «Jeg fikk høre om Jesus av en kristen kvinne som gav meg en bibel og oppmuntret meg til å lese i den.» Sofi begynte å lese i Bibelen, kom til tro og fant et fellesskap av hemmelige troende.

Ramadan, som i år er fra 23. april til 23. mai, er en vanskelig og ensom tid for Sofi og andre kristne med muslimsk bakgrunn. De lever under konstant press for å faste. Hemmelige troende kan bli oppdaget dersom de ikke faster. Ensomhet og lengselen etter fellesskap kan føre at nye i troen fristes til å vende tilbake til islam.

Til Åpne Dører sier Sofi: «Livet er vanskelig, men jeg har fått møte Jesus. Jeg opplever en indre fred som jeg aldri har hatt før jeg ble kjent med Ham. Nå gir bønn mening. Det er ikke et ritual slik det var før. Jeg har fått møte Jesus og vil ikke bytte ham bort mot noe annet i hele verden!» 

Kilde: Åpne Dørers blad nr. 4 – april 2020

Mange moskeer stengt

Publisert 02/04/2020

Mange moskeer har stengt og avlyst fredagsbønnen for å begrense spredningen av coronaviruset, heter det i et oppslag i VG 13. mars.

– All virksomhet i moskeene avlyses, og alle de store moskeene i Oslo er stengt, sier Yasir Ahmed, informasjonsansvarlig for Islamsk Råd Norge (IRN), til VG. Han sier de har fått bekreftet at moskeene i Stavanger, Kristiansand, Oslo og Bergen – og trolig også Bodø – holder stengt.

– De fleste moskeene er stengt, sier Ahmed og legger til at IRN snart organiserer 37 moskeer i Norge. På IRN sine nettsider oppfordres det til å stenge moskeer og avlyse fredagsbønnen samt all annen moskeaktivitet i menigheten. Mindre moskeer som likevel velger å ha åpent oppfordres til å forkorte programmet.

Jesu oppstandelse – myte eller faktum?

Publisert 31/03/2020

Andakten for april er skrevet av Øivind Benestad og handler om Jesu oppstandelse – påskens høydepunkt!

Kristne er enige om at Jesu oppstandelse er verdenshistoriens viktigste hendelse. Andre mener at Bibelen ikke forteller sannheten når den beretter om Jesu oppstandelse. La oss se på noen av de vanligste teoriene.

1) BEDRAG
Argument:
Disiplene visste at Jesu oppstandelse var en bløff, men bestemte seg likevel for å forkynne at Jesus var oppstått.
Motargumenter: Etter å ha møtt Jesus etter oppstandelsen, ble alle disiplene forvandlet fra ynkelige feiginger til modige vitner. De fleste av dem ble etter hvert drept for det de trodde på og forkynte. Ville de ha gått i døden for noe de visste var løgn og bedrag? Ville ikke noen av dem under tortur ha avslørt bedraget?

Teorien om et bevisst bedrag stemmer dårlig med det vi vet om apostlenes karakter. Dersom de hadde diktet opp Jesu oppstandelse, er det dessuten uforståelig at de valgte kvinner som de første vitnene, – de som i samtiden hadde lav status og ofte ble regnet som lite troverdige. Og hva med den tomme graven? Jesu motstandere var svært interessert i å fremskaffe Jesu døde kropp og vise den fram, men de greide det ikke. Graven var tom.

2) LEGENDE
Argument: Troen på Jesu oppstandelse er i virkeligheten ikke mer enn en from legende.
Motargumenter: Sagn og legender utvikler seg vanligvis over tid – i god avstand fra begivenhetene. Disiplene forkynte Jesu oppstandelse fra dag én. Allerede på 1. pinsedag proklamerte Peter oppstandelsen (Apgj 2,22-36) – ikke i en avkrok, men der det skjedde, blant folk som visste at Jesus var blitt korsfestet. I resten av Det nye testamente er Jesu oppstandelse et kjernepunkt. Også Jesus selv talte tydelig om at han skulle dø og stå opp igjen (bl.a. Mark 8,31; 9,31 og 10,34). Jesu oppstandelse er beskrevet realistisk og nøkternt, uten de særegenheter som oftest kjennetegner sagn og legender.

3) FEIL PERSON
Argument
: Jesus ble ikke korsfestet og stod derfor heller ikke opp igjen. Muslimene tror f.eks. at en annen ble korsfestet i stedet for Jesus.
Motargument: At Jesus ikke ble korsfestet, strider mot alle historiske vitnesbyrd om Jesus. Det er utenkelig at disiplene, Jesu mor, soldatene og alle andre tok feil av personen som ble korsfestet for øynene på dem. Har Koranen, som ble skrevet 600 år etter Jesus død, større troverdighet i dette spørsmålet enn alle øyenvitnene?

HAN LEVER!
Jesus er ikke i graven. Han overvant døden. Dette har vært kirkens tro gjennom to tusen år. Utallige mennesker har selv møtt ham og fått nytt liv i ham. Jesu soningsdød på korset er betalingen for våre synder. Oppstandelsen er kvitteringen på at det han gjorde på korset, er gyldig. Paulus sier i 1 Kor 15,14: ”Er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.” Så viktig og sentral er Jesu oppstandelse.

Taler av Eivind Flå på YouTube

Publisert 30/03/2020

I en tid der det ikke er mulig å høre Guds Ord forkynt på gudstjenester og møter, er det heldigvis anledning til å lytte til god forkynnelse på nettet.

Vi minner om at det på YouTube er et stort antall bibeltimer og prekener av fungerende generalsekretær i Kristen Muslimmisjon, Eivind Flå.

Noen av temaene er: Ørkenvandringen, profeten Elisa, Predikantens bok, sendebrevene i Johannes Åpenbaring – og de siste tider og Jesu gjenkomst.

«Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord (Rom 10,17).

Når kirker brennes for å hevne Koranen

Publisert 28/03/2020

En ung mann i 20-årene ble for en uke siden pågrepet og siktet for ildspåsettelse av Dombås kirke og Sel kirke i hhv. februar og mars. I politiavhør har mannen oppgitt at han tente på for å hevne den omstridte koran-brenningen på torget i Kristiansand i høst.

Avisen Dagens lederskribent mener at dette ønsket om å hevne angrep på den muslimske religion er blitt brukt som begrunnelse for diverse terroraksjoner over hele Europa. I lederen heter det at «forestillingen om at man har rett eller plikt til å reagere på det man oppfatter som religiøse krenkelser med vold, ødeleggelse og drap, er livsfarlig». Ifølge Dagen må muslimer» lære seg å reagere på en adekvat måte når deres religiøse følelser blir krenket eller utfordret».

Avisen Dagen er ikke tilhenger av koran-brenning, men mener likevel at brenning av egne bøker er en demokratisk rettighet. «Det er en symbolhandling, som både er og bør fortsette å være å være en del av ytringsfriheten. Da er det selvfølgelig noe helt annet å bedrive kriminelt skadeverk på et trossamfunns eiendom», skriver avisen i sin leder 27. mars.