Postadresse:
Kristen Muslimmisjon
Postboks 212
3571 Ål

Telefon: 911 50 344
Vipps: 89321
Bank: 8220.02.19720

Rekk ut din hånd til dine somaliske naboer

Publisert 14/10/2018

Det er allment kjent at det somaliske folk er vanskelig å nå med evangeliet. Men vi har en enestående mulighet til å nå de flere hundretusener av somaliere som bor i Europa. Vi kan gi dem budskapet de sannsynligvis aldri hadde ville fått høre i sitt hjemland, men det krever kjærlighet og utholdenhet, heter det i en artikkel i Åpne Dører – oktober 2018.

I dag lever en av fem somaliere utenfor Somalias grenser. Dette er et resultat av flere års ustabilitet, hungersnød og borgerkrig. Somalia er i dag hjem for ca. 8,4 millioner somaliere. Rundt to millioner somaliere har migrert til andre land, de fleste til nabolandene. Men omtrent 360.000 har slått seg ned i Vest-Europa, 40.000 av disse i Norge.

Somaliere er stolte av å være muslimer, også de som ikke praktiserer troen. I flere europeiske land har somaliere sine egne moskeer, og disse er godt besøkt. Av frykt for at barna skal bli sekulære eller kristne, gir mange sine barn en enda strengere religiøs oppdragelse enn de normalt ville fått i Somalia. Samtidig utøver somaliske innvandrersamfunn høy sosial kontroll over sine medlemmer, noe som gjør det vanskelig for somaliere å velge sin egen livsstil.

Det anslås at det på verdensbasis er under 30.000 kristne av somalisk avstamning. Størstedelen av Europas somaliske kristne skjuler sin tro, i frykt for trusler, vold og utstøtelse fra familie og samfunn. Det er normalt for somaliske kristne i Europa å leve et dobbeltliv. En mor som tilhører et kristent fellesskap, kan samtidig sende sine døtre til koranundervisning for å holde på fasaden.

Vil en nå somaliere med evangeliet, må en være villig til å investere tid i dem. Vennskap gjør dem mottakelige for evangeliet. En bør forsøke å skape «en-til-en»-kontakt. Somaliere vil fremstå sterkere i sin muslimske tro når de er i en gruppe.

Koranskole i Ellingsrud kirke

Publisert 12/10/2018

Ellingsrud kirke i Groruddalen har dørene åpne for koranskole for barn tre ganger i uken. Hvilken ideologi barna opplæres i, er helt ukjent for sentrale personer i denne kirken. I kirken praktiseres samme «gjestfrihet» som Jesus utviste, heter det. Dette skriver Hege Storhaug på Human Right Service sin nettside 12.10.

Jenter og gutter, i alderen seks til åtte år, totalt 15 – 20 stykker, undervises i Koranen i kjellerlokal i kirkebygget. Ifølge utleiekontrakten ble avtalen inngått i 2012. I henhold til avtalen er formålet med å leie lokalet å undervise barna i arabisk, altså «språkundervisning». Men det bekreftes overfor oss at det er en koranskole dette handler om, skriver Storhaug.

– Ingen i kirken kan svare på hvilken ideologi eller islamsk retning det dreier seg om. Det heter at kirken er «for alle i lokalmiljøet», kirken er som et «samfunnshus». Daglig leder, Knut Roar Norlund, forteller at avtalen ble inngått for seks år siden med en privatperson, altså tilsynelatende ikke et islamsk trossamfunn.

– Koranskolen anses som viktig for integeringen, og åpenheten overfor islam handler også om å minske fremmedfrykten, sies det. Storhaug er skeptisk til denne imøtekommenhet overfor islam, som hun mener har preget Den norske kirke i en årrekke. Hun mener at kirken baner vei for islam med sin dialogvennlige og ukritiske linje.

Forslag om statsstøtte til nytt muslimsk nettverk

Publisert 10/10/2018

Muslimsk Dialognettverk får for første gang statsstøtte, mens Islamsk Råd Norge ikke får noe. I statsbudsjettet er det foreslått å sette av en halv million kroner til tiltak i regi av dialognettverket, skriver Vårt Land.

Muslimsk Dialognettverk ble opprettet i fjor av fem organisasjoner som brøt ut av Islamsk Råd Norge (IRN) etter at IRN mistet statsstøtten. De fem er Det Islamske Forbundet (Rabita), Det Islamske Fellesskap Bosnia og Herzegovina, Albansk Islamsk Kultursenter, Islamic Cultural Centre og Ceter Rahma.

IRN fikk i 2017 opprinnelig et driftstilskudd på 1,3 millioner kroner, men 650.000 kroner ble holdt tilbake og utlyst til andre dialogtiltak da IRN ikke oppfylte kravene til støtten.

Kilde: NTB/Dage 10. oktober

Skjev og vridd mediedekning av islam

Publisert 08/10/2018

– Dekningen av islam er skjev og vridd. Medieoppslagene handler i stor grad om konflikt, krig og vold. Når vi i tillegg vet at folk flest får sin primære informasjon om religion og livssyn fra mediene, kan dette påvirke folk negativt, sier Knut Lundby til Vårt Land. Ifølge Lundby viser prosjektet at det er en «påfallende overdekning» av islam og muslimer i norske medier.

– I 2016 var det ti ganger så mange oppslag om islam som kristendom i Norge. Det er en påfallende overdekning med tanke på at ikke mer enn 4 prosent av den norske befolkningen er muslimer, sier Lundby, som er professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Han påpeker likevel at mediene har blitt bedre til å nyansere bildet av islam og muslimer, og han understreker også at forskningsprosjektet viser at mediene kan spille en konstruktiv rolle i samfunnsdebatten.

Kilde: NTB/Sunnmørsposten 2. juni 2018

Fokus på Nord-Afrika

Publisert 06/10/2018

Nord-Afrika er Norsk-Luthersk Misjonssamband (NLM)sitt  nyeste arbeidsfelt, står det i et oppslag på NLMs hjemmeside 1. oktober. «Vi ønsker både å bidra til god samfunnsutvikling og å etablere relasjoner til lokalbefolkning og kirken i området.»

I denne delen av verden, som omfatter Marokko, Algerie, Tunisia, Libya, Egypt og områdene rundt, lever mange i fattigdom etter mange år med krig, konflikter, terror og andre vanskeligheter. Samtidig lever mange i relativ velstand.

I flere av landene finnes det minoriteter fra ulike religioner, men den store majoriteten er muslimer. De færreste kjenner til kristendommen som noe annet enn en vestlig religion – og for mange vil det være forbundet med vanskeligheter og fare å omvende seg til ham.

– I denne settingen lever våre utsendinger sine liv, som helt vanlige kristne mennesker som arbeider med å hjelpe dem som lider nød, gjennom ulikt arbeid som bidrar til god samfunnsutvikling og styrking av det sivile samfunnet. Samtidig får de være vitner som kan formidle Guds kjærlighet gjennom å hjelpe andre, bygge relasjoner og være åpne og vennlige etterfølgere av Kristus.

– Landene i Nord-Afrika var et sentrum for tidlig kristendom, i likhet med de sør-europeiske nabolandene på den andre siden av Middelhavet. Men i dag er kristendommen en svært liten minoritetsreligion i regionen, og de som omvender seg til kristen tro fra andre religioner møter ofte vanskeligheter. Gledelig nok ser man tegn til vekkelser, og flere tusen har de siste årene valgt å følge Jesus. Det er særlig evangelisk kristen tro som opplever vekst i området.