Postadresse:
Kristen Muslimmisjon
Postboks 212
3571 Ål

Telefon: 911 50 344
Vipps: 89321
Bank: 8220.02.19720

Siste nytt

Publisert 22/01/2019

Filosofien kan gi nytt håp til islam

Publisert 21/01/2019

Doktorgradsstipendiat i islamsk filosofi og teologi, Farhan Shah, mener at filosofi kan bidra positivt i den bredere islam-diskursen. Dette utdyper han i et innlegg på Verdidebatt (Vårt Land) 9. januar i år. Innlegget ble først publisert hos Utrop.

Det er, ifølge Shah, ingen hemmelighet at de dominerende islamforståelser på noen punkter strider med menneskeverd og menneskerettigheter, og dermed er i utakt med muslimenes realiteter i Europa. Han mener at religiøse ledere aktivt bør formidle en opplyst islam-forståelse som støtter opp under menneskerettigheter og sunn integrering i storsamfunnet, inklusive konstruktiv deltagelse på ulike samfunnsarenaer, et åpent og mottakelig sinn og respekt for annerledeshet. Da vil religiøs tenkning utvikle seg i takt med tidens krav – selvsagt innenfor et islamsk rammeverk.

Filosofi kan i stor utstrekning bidra til ansvarliggjøring, avklaring og frigjøring, mener Shah. Og da tenker han ikke på ren fagfilosofi, slik den praktiseres ved akademiske institusjoner, men som en mental holdning preget av åpenhet og et søkende sinn. Det er en utbredt skepsis til filosofi innen islam. Den offisielle ortodoksien tillater ikke en åpen islam-diskurs som gjør det mulig å sette tradisjonelle islamfortolkninger under fornyet debat.

Shah minner om at forholdet mellom islamsk ortodoksi og filosofi har vært et vedvarende problem tema og diskusjonstema i islams historie. Men filosofien kan være med å belyse faren for å forenkle en kompleks tradisjon. Fortolkninger av islam er på ingen måte absolutte, snarere en uavsluttet aktivitet. «Gjennom å inkludere islamsk filosofi i islam-diskursen, med en kritisk og spørrende grunnholdning, kan den spille en viktig rolle i muslimenes selvforståelse i Europa. Her ligger muligens en spire av håp», skriver Shah i sitt innlegg.

Samson – i fall og oppreisning

Publisert 18/01/2019

I Lys over Land nr. 4/2018 er det et oppbyggelig stykke om Samson. Dommerboken beskriver et av de mørkeste kapitler i Israels historie, og danner således et motstykke til Josvas bok. Mens Josvas bok i stor grad handler om tro og seier, er Dommerboken en beretning om vantro og nederlag. I dommertiden fikk Israel erfare at synden er folkenes ulykke. Men de fikk også erfare en annen sannhet: Når folket i sin nød tryglet Herren om hjelp, sendte Herren dommere – på hebraisk Sofetim, som betyr frelser eller redningsmann.

Den siste av dommerne het Samson, og han var dommer i 20 år. Beretningen om Samson taler ikke bare om seier og Guds ledelse, men snarere om det stikk motsatte. Navnet Samson betyr sterk eller utmerket. Samtidig hadde han en åpenbar brist i sin karakter. Denne svakhet ble åpenbar gjennom hans utskeielser med tre kvinner, som alle svek ham.

Herren kalte Samson til åndelig talt å gå veien oppover, men han valgte selvrealiseringens nedadstigende kurve. Dommerboken 14,8 bruker uttrykket at «han bøyde av fra veien». Samsons liv var en åndskamp mellom Herrens kall og den veldige kjempens kraftige motstand, både i fysisk og åndelig forstand. Det endte med at Herren vek fra ham.

Beretningen om Samson forteller en usminket historie om menneskets fall og nederlag, men også om Guds miskunnhet og oppreisning. Det er en fortelling som anskueliggjør sannheten i 2 Timoteus 2,13: «Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv.» Samsons historie er et mektig vitnesbyrd om at det er håp for den håpløse. Den som opplever noe av Samsons nedadstigende kurve i sitt liv, bør se på Jesus, troens opphavsmann og fullender! (Hebreerbrevet 12,1-3) Samsons Gud ønsker også å være din Gud!

Kartlegging av sosial kontroll i Norge

Publisert 18/01/2019

Jon Horgen Friberg og Mathilde Bjørnset står bak Fafo-rapporten «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontrol» som ble lansert onsdag, skriver NTB/Dagen 17. januar. Forskerne har intervjuet både ungdommer og foreldrene deres, samt folk i hjelpeapparatet om hvordan sosial kontroll utspiller seg, og hva som er årsaken til foreldrenes restriksjoner. Det er første gang en slik kartlegging har funnet sted i Norge.

Undersøkelsen viser at en del innvandrergrupper er svært konservative i spørsmål om unges seksualitet og sosiale relasjoner. Noen av konsekvensene for ungdommene kan være mistrivsel, psykiske plager, dårlig selvtillit og lav deltakelse i fritidsaktiviteter.

Det er i konservative, muslimske familier at kontrollen er strengest. Et av funnene er at jenter som bruker hijab er mer utsatt for foreldrerestriksjoner enn muslimske jenter som ikke bruker hijab. Men dette er ikke helt entydig. Det handler mye om religion, men dette er ikke utelukkende et muslimsk fenomen. Konservative hinduer er også ganske strenge, påpeker Friberg.

Jo lenger familiene har bodd i Norge, desto mindre strenge blir foreldrene, sier Fafo-forskeren og viser til at i pakistanske familier som har bodd lenge i Norge, er det blitt langt færre arrangerte ekteskap og henteekteskap. Endringene drives frem delvis av læring og tilpasning, men også av konflikt. Familiekonflikter får et helt annet utfall i Norge enn i hjemlandet.

Mange av foreldrene uttrykker bekymring over et normløst Norge når det gjelder seksualitet og rus. Og de er usikre på hvordan de skal sette grenser, for metodene fra hjemlandet fungerer dårlig her, sier Friberg. For mange handler det ofte om å bevare familien slik de kjenner den.

Økende forfølgelse

Publisert 16/01/2019

Dagen-redaktør Kari Fure skriver 16. januar om forfølgelse med utgangspunkt i den årlige World Watch-listen om land der kristne forfølges for sin tro. Konklusjonen er at aldri er så mange blitt så hardt forfulgt. Generalsekretær i Åpne Dører, Morten Askeland, kaller det dyster lesning. Ifølge organisasjonens ferske statistikk forfølges nå 245 millioner kristne verden over. Dette er en økning på 30 millioner det siste året.

Økningen skyldes blant annet en tilstramming i to av verdens mest folkerike land, nemlig Kina og India, forklarer Askeland. Dette berører en tredel av verdens befolkning. Kina-ekspert, historiker, forfatter og mangeårig utenriksjournalist i NRK, Torbjørn Færøvik, bekrefter innstramningen i Kina, men dette rammer ikke bare kristne, men også muslimer i provinsen Xinjiang i nord-vest. Situasjonen er likevel verre i nabolandet Nord-Korea. Her kan kristne bli drept for troen sin. Siden 2002 har landet ligget øverst på listen over verdens verste kristenforfølgere. Men hele 12 land oppfyller kriteriene for «ekstrem forfølgelse» på årets liste.

Åpne Dører har merket seg flere tydelige trender internasjonalt. Én av disse trendene er at flere stater utvikler seg i autoritær retning. En annen trend er utviklingen av ekstrem nasjonalisme. En tredje årsak er radikal islam som årsak til forfølgelse. Men det er også lyspunkter. Økende forfølgelse er delvis en frukt av at evangeliet går frem. Et annet lyspunkt er at IS har mistet mye av sin makt i Syria og Irak, slik at kristne har kunnet flytte hjem, sier Askeland. Han understreker likevel at IS-ideologien ikke er død. Et stort antall krigere har spredt seg til land i blant annet Afrika og Asia.