Postadresse:
Kristen Muslimmisjon
Postboks 212
3571 Ål

Telefon: 911 50 344
Vipps: 89321
Bank: 8220.02.19720

Er Koranens Allah og Bibelens Gud den samme?

Av Eivind Flå (tidligere generalsekretær i KMM)

Islam er den yngste av de store verdensreligionene, (Muhammed ibn Abdallah døde i år 632 e. Kr.) men utenom kristendommen, er det den største. I følge David B. Barrets statistiske beregninger har det totale antall muslimer økt fra 200 millioner i 1900 til 1,039 milliarder i 1994. (I 2002 er det trolig ca 1,2 milliarder muslimer). Dette er en økning på ca 500% på under 100 år. Hva tror så disse 18 % av jordens befolkning om Jesus og de sentrale punkter i den kristne tro? Dette er viktige spørsmål å få klarhet i, dersom en skal få en rett forståelse av forholdet mellom islam og kristendom.

Store kontraster

Koranen sier: «Det er ingen Gud uten Allah, og Muhammed er hans profet». Bibelen sier i begynnelsen av de ti bud: «Du skal ikke ha andre guder foruten meg». Videre i Ap.Gj. 4,12 kan vi lese: «Og det er ikke frelse i noe annet navn; for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst». Det er umulig å forene disse to skriftsitater. I begge tilfeller gjøres det krav på absolutt sannhet, og i begge tilfeller gjøres det krav på at man er alene om den absolutte sannhet.

Muligens kan Koranens Allah og Bibelens Gud filologisk sett være beslektet, selv om noen også betviler det, men det er noe helt annet enn å si at innholdet i begrepene er de samme. Når det gjelder rammen rundt islam og kristendom er det en del likheter, men selve bildet er totalt forskjellig. En har sagt det slik: «Når vi sammenligner Koranens lære med den kristne lære, oppdager vi at forskjellene mellom de to for største del egentlig består mer av hva Koranen benekter enn hva den bekrefter».

At islam på en og samme tid står kristendommen så nær og er den så uendelig fjern, er også det egentlige problem for Kristusforkynnelsen i den muslimske verden. Både kristendommen og islam er monoteistiske. (Dvs. at man tror på bare én gud.) Ellers brukes det ofte samme terminologi i Koranen og i Bibelen for å beskrive Gud og det guddommelige. Som følge av mange av disse ytre likheter har mange forsøkt å bygge bro over det som skiller kristendom og islam.

Ytre sett er det en del likheter mellom islam og kristendom. Disse ytre likheter kunne vi godt sagt en del om, men jeg vil her konsentrere meg om forskjellene. Det er min påstand at kristendom og islam i sitt vesen dreier seg om to motsetninger. Når det gjelder rammen rundt islam og kristendom er det en del likheter, men selve bildet er totalt forskjellig.

Islam en blandingsreligion

Så vidt vi vet, kunne Muhammed verken lese eller skrive, men han hadde på sine reiser snappet opp en del fra både jødedommen og kristendommen. Islam er på sett og vis en blandingsreligion. Du finner i Koranen litt fra arabiske religioner, litt fra østlig mystikk og en god del, ofte misforstått, fra GT og NT. Dette er noe av utgangspunktet for at muslimene vet en del om kristendommen. Muslimene mener at Gud først åpenbarte seg for jødene, deretter for de kristne. Men den endelige og fulle åpenbaring gav han til Muhammed. Muslimene mener at Allah en gang regnet med jødedom og kristendom. Men nå er den tiden forbi.

Hovedmotsetninger mellom islam og kristendom

1) Islam – en gjerningsreligion
Islam er en gjerningsreligion som hviler på de fem såkalte søyler. I følge Koranen er mennesket i stand til å frelse seg selv ved å gjøre gode gjerninger, så lenge det befinner seg blant de sanne troende. Dette skjer gjennom de fem søyler. De er som følger:

a) Trosbekjennelsen: Denne lyder: «Det er ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans profet». Denne trosbekjennelse er grunnleggende, og gjentas av de troende flere ganger om dagen. Det er det første som hviskes i øret på et nyfødt barn, og det siste som hviskes i øret på en døende. Ved denne trosbekjennelsen går man også inn i islamsk fellesskap.

b) Bønnen: Bønn er i islam først og fremst fastsatt rituell bønn, som krever bestemte ord og handlinger. Før bønnen foregår en rituell renselse. Ritualbønnen, vendt mot Mekka, blir bedt fem ganger om dagen til bestemte tider.

c) Fasten: I måneden Ramadan skal man avholde seg fra mat, drikke og seksuelt samliv fra solens oppgang til dens nedgang.

d) Almissen: Almissen er en lovfestet avgift eller skatt på formue og eiendom. Den er på 2,5%, men man oppfordres til å gi mere. Den skal bl.a. gå til syke og fattige muslimer.

e) Pilegrimsreisen: En reise til Mekka skal foretas av alle troende minst en gang i livet, hvis man har mulighet for det. De fleste av ritene under reisen understreker sammenhengen med Abraham og Muhammed som begge viste Allah lydighet. Dermed er man ved den religiøse kjernen i pilegrimsreisen; nemlig lydighet mot Allahs bud.

I disse fem søyler finner du en stor motsetning til Ef. 2, 8: «For av nåde er dere frelst, ved tro og det er ikke av dere selv, det er Guds gave». Islam er et trelleliv. Allah er lunefull, og de kan derfor bare håpe at det går godt til slutt.

2) Treenigheten
Koranen og muslimene benekter kategorisk treenigheten. Dette alene skulle for kristne være nok til å avvise at muslimene og de kristne tror på den samme gud. For hva lærer Koranen om treenigheten? Sura 5,73: «Vantro er disse som sier «Allah er en av tre» Det er bare en gud. Om de ikke avholder seg fra å si dette, skal slike vantro straffes strengt». Koranen påstår at selv Jesus benekter treenigheten i en samtale med Allah: Sura 5,116: «Og når Allah sier: «O, Jesus, sønn av Maria! Sa du til menneskeslekten: Ta meg og min mor til to guder ved siden av Allah?» sier han være æret! Det var ikke for meg å tale slik jeg ikke har rett til. Om jeg noensinne har sagt det, da vet du om det. Du vet hva som er i mine tanker. Hør, du og bare du kjenner til de siste ting». Ifølge islams lære er Allah den eneste i absolutt forstand, derfor er all tale om en treenighet i Gud blasfemi. Ja, det å lære at Gud er treenig er en synd som ikke kan tilgis. Muslimene tror faktisk at de kristne dyrker flere guder. Dessuten har de misforstått den kristne lære om treenigheten også på et annet punkt. Muhammed trodde at de kristne var polyteister (flerguderi), og at treenigheten besto av Gud, Jesus og Maria.

3) Islam – en antikristelig religion
Forholdet til Jesus er det viktigste spørsmålet i møte med religionene. Jesus er omtalt i fjorten av Koranens surer. Drøyt 90 vers i Koranen handler om eller refererer til Jesus. Men hvilken Jesus er det som omtales?

I 1.Joh. 2,22-23 står det: «Hvem er løgneren uten den som nekter at Jesus er Kristus? Dette er Antikristen, den som nekter Faderen og Sønnen. Hver den som nekter Sønnen har heller ikke Faderen; den som bekjenner Sønnen, har og Faderen». Ut fra dette vers kan vi trekke den slutning at islam er en antikristelig religion. Hvorfor? Jo, fordi muslimene klart benekter at Jesus er Guds sønn. Koranen sier at Jesus var en stor profet. Den sier at han gjorde mange undergjerninger. Ja, Koranen tillegger undergjerninger som selv ikke står i Bibelen. Men Jesus var ikke Guds sønn. Sura 4,171: «Allah er en eneste Gud. Det er fjernt fra hans ufattbare storhet at han skulle ha en sønn». Koranen misforstår her Bibelens utsagn om Jesus som ”Guds sønn”, og tolker det dit hen at de kristne mener at Gud hadde seksuelt samkvem med Maria. Koranen benekter videre Jesu korsfestelse. Muslimene tror at han ble født av jomfru Maria, og at han levde uten synd her i verden. Men de påstår at Jesus var for hellig og ren til å bli korsfestet. Jesus fór til Himmelen, og en annen døde i hans sted. Dermed tar de kjernen ut av kristendommen. For hvis Jesus ikke døde, er det ingen tilgivelse for synd. Sura 4,156-158: «Og på grunn av deres forferdelige nedsettende tale om Maria, og fordi de sier: Vi drepte Messias, Jesus, Marias sønn. Allahs budbringer – de drepte ham ikke eller korsfestet ham, det synes bare slik. Men Allah tok ham til seg. Allah er den allmektige og vise». Muslimene benekter i tråd med disse synspunkter også Jesu legemlige oppstandelse. Dermed benektes det at Jesus er vår frelser. I dette ligger den virkelige forskjellen mellom kristendom og islam.

Professor Aksel Valen-Senstad sier i et avisintervju følgende: «Muslimenes gud, Allah, er ikke den samme Gud som vår, bare at de har misforstått eller tillagt ham egenskaper han ikke har. Det er en annen gud, en annen eksistens». At kristne og muslimer tror på samme Gud, kaller Valen-Senstad «overfladisk, religiøst prat uten kristelig substans».

Teologisk dreier det seg om to fundamentalt forskjellige gudsbegrep. Åpenbaringsforståelsen vi møter i Bibelen og Koranen utelukker hverandre fullstendig. Forskjellen er like stor som mellom liv og død, lys og mørke. Koranens Allah er en død avgud, som en dag skal vise seg å være tomhet. (Jfr. Sak. 13,1-2). Abraham, Isak og Jakobs Gud er den eneste som kan frelse. I Jes. 43,11 står det: «Jeg, jeg er Herren, og foruten meg er det ingen frelser».

4) Synet på den nye fødsel
Islam er en religion utfra det naturlige menneskes forutsetning. Den taler ikke om en ny fødsel. Bibelen sier at vi ikke bare trenger en ny måte å leve på, men vi trenger et nytt liv. Islam har ikke dette kristendommens anstøt. Derfor er den mer i pakt med menneskenaturen enn evangeliet. I Islam er det ikke plass for Jesus som Herre og Frelser.

«I islam er Allah herre og mennesket tjeneren og forvalteren. Det er derfor like utenkelig at mennesket skulle kalles «Guds barn» i islam som at Allah skulle kalles «far». Den ene Gud kan ut fra sitt vesen ikke ha en slik forbindelse til det skapte.» (Gerd Marie Ådna, fra «Mellom kors og halvmåne».)

Oppsummering

Oppdraget er det samme, enten det gjelder muslimmisjon eller annen misjon. Matt. 28, 18-20! Nøden er den samme – at mennesker må bli frelst. Men utfordringen og den kulturelle sammenheng er forskjellig avhengig av hvem du taler til. Muslimene kjenner Jesunavnet, men de kjenner ham ikke som Frelser og stedfordreder. Dette trenger vi å formidle dem. Og for dette er vi totalt avhengig av Den Hellige Ånd. Og uten Jesus kan vi intet gjøre. Det nytter heller ikke å ha all kunnskap dersom man ikke har kjærlighet. Å drive misjon blant muslimer vil alltid skje i kombinasjonen mellom kjærlighet og smerte.

Det er som følge av at islam og kristendom ikke er forenlig vi driver muslimmisjon. Dersom vi tror på den samme Gud, er det å drive misjon blant muslimer helt unødvendig. I smertelig erkjennelse av at muslimene ikke kjenner den sanne Gud, og med nød for at de skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse, forkynner vi dem evangeliet. Vi elsker muslimene gjennom et aktivt ønske om at de skal bli fridd fra islams lenker, og bli satt i frihet av ham som engang sa: «Får da Sønnen frigjort dere da blir dere virkelig fri». Må Herren fri oss fra at frykten for muslimene hindrer oss i å formidle dem evangeliet. Glem heller ikke å vise dem respekt i ydmykhet og kjærlighet.