Postadresse:
Kristen Muslimmisjon
Postboks 212
3571 Ål

Telefon: 911 50 344
Vipps: 89321
Bank: 8220.02.19720

De helliges samfunn

Månedens andakt er skrevet av Ottar Endresen 

Den første søndagen i november kalles Allehelgensdag. Allehelgensdag assosierer vi vel først og fremst med minnedagen for spesielt hellige eller gudfryktige troshelter. Kanskje særlig slike som er døde og har blitt kåret til helgener. Men Bibelen setter ikke en slik begrensning når den omtaler hellige mennesker. Ordet helgen betyr et hellig menneske – en synder som har blitt helliggjort av Gud.

I den tredje trosartikkel bekjenner vi at vi tror de helliges samfunn. Vi tror altså at det på jorden eksisterer et inderlig og nært samfunn av hellige mennesker som også har samfunnsfellesskap med Herren Jesus Kristus. Dette trossamfunn blir vi særlig minnet om i nattverdliturgien. I nattverden blir Guds folk forenet med Jesus Kristus, samtidig som vi knyttes sammen som søsken i Herren. Et søskenfellesskap av helliggjorte syndere, vasket reine i Jesu blod.

Hvem er disse hellige mennesker? Øyvind Andersen har formulert svaret slik: Det er de mennesker som er helliget i Kristi tro, helliget ved troen på Ham, helliget ved vannbadet (dåpen) i Ordet, helliget i Hans rettferdighet, og helliget ved at Hans Ånd bor i de troende og ”driver” dem. Derfor kalles også de kristne for ”de hellige”.

Hva er grunnlaget for helligheten? Ikke et særlig rettferdig og gudfryktig liv, men som det står i Hebreerbrevet: Ved Guds vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle (Heb 10:10). Vi er menigheten. For menigheten er samfunnet av de hellige. Så sant vi ved Jesu blod er forlikt med den hellige Gud som ikke tåler synd, så hører vi til en hellig og ulastelig menighet. Litt av et perspektiv!

Fra naturens side er det synden som er vårt varemerke. Vi er urene, vanhellige, ugudelige, fortapte mennesker. Hedersnavnet hellige har vi fra Jesus. Han er en frelser for all synd. Han er hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene. Og med sitt blod har han helliget sin menighet, dem som tror på ham. Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig (Ef 5:25-27).

Dette har vi all grunn til å takke Gud for.