Postadresse:
Kristen Muslimmisjon
Postboks 8080
4675 Kristiansand

Telefon: 938 52 567
Vipps: 89321
Bank: 8220.02.19720

Vi har vårt hjemland i himmelen (Fil 3,20)

Mars-andakten er skrevet av Birger Helland 

På mitt ungdoms bedehus sang de ofte: «Eg er ein gjest i verda. På reis som framand her. Den trøyst eg har på ferda: Min heim i himlen er». Det var ikke vanskelig å forstå at de mente det de sang.

Ethvert menneskes liv kan beskrives som et «gjesteopphold på jorden». Det er en virkelighet for alle mennesker at dagen kommer da vi skal ut av denne verden – og da er det store og nærgående spørsmål som vi bør kjenne svaret på: Hvor skal vi når gjesteoppholdet på jorden er slutt?

Bibelens kvinner og menn var seg bevisst at de var «fremmede og utlendinger på jorden», og de innrettet sine liv og sin livsførsel etter det. Hebreerbrevet 11 gir oss mange eksempler på det. Blant andre leser vi om Abraham: «Ved tro levde han i løftets land som i et fremmed land- – – – for han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper» (Hebr 11,10). Paulus skriver i 2 Kor 5,1: «Vi vet at om det teltet vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud – et hus som ikke er gjort med hender – evig i himmelen».

Det er også en kjensgjerning i Skriften at det er to mulige utganger av livet på jorden. Paulus skriver om dette til menigheten i Filippi: «For som jeg ofte har sagt dere og nå igjen sier med tårer: Mange vandrer som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen. Deres gud er buken og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter de jordiske ting. Men vi har vårt hjemland i himmelen og derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser» (Fil 3,18-20).

Den avgjørende forskjellen består i hvordan vi forholder oss til Jesu Kristi kors. Det er en eneste ting som diskvalifiserer et menneske fra himmelen. Det er å forkaste Jesu Kristi forsoningsverk (se Joh 3,18!).

Tilbake til mitt ungdoms bedehus. For de sang også: «Det skjønneste i verden som mine øyne så, er kongen (Jesus Kristus) i hans skjønnhet med tornekronen på.» Jeg kunne vanskelig forstå hva som var så «skjønt» i dette synet. Her var åpenbart noe jeg ikke hadde sett.

Saken er at bare på grunn av Jesu død og oppstandelse kan et menneske få del i det evige liv – få borgerskap i Guds rike og adgang til himmelen. Og da må vi bruke ventetiden til å være hans sendebud til verden. Hva med deg: hvor skal du hen når gjesteoppholdet på jorden er slutt?